Det lyser i stille grender

av tindrande ljos i kveld,

og tusende barnehender

mot himmelen ljosa held.

Og glade med song dei helsar

sin broder i himmelhall,

som kom og vart heimsens Frelsar,

som barn i ein vesal stall.

Der låg han med høy til pute,

og gret på si ringe seng,

men englane song der ute

på Betlehems aude eng.

Der song dei for fyrste gongen

ved natt over Davids by,

den evige himmelsongen,

som alltid er ung og ny.